☃️ Nye produkter i butikken

☃️ Nytt styre

☃️ Hva skjer i VOXT-universet.

☃️ Månedens to fagløft: 1. "Det psykososiale arbeidsmiljøet" og 2. "Når møtene tar over, og mellomrommene forsvinner".

VOXT-metoden er god når du skal skape ekte endring, og den er også veldig effektiv for læring og deling av kunnskap i organisasjonen. Vi har laget VOXT for å dra nytte av erfaringskunnskapen til folk, og gjør det mulig å dele av den slik at alle blir litt klokere.

Kjære VOXT-bruker. Velkommen til månedens nyhetsbrev!

Eva og Harald

Nye produkter i butikken

Finn ferdige moduler til inspirasjon og enklere forberedelser.
I VOXT-butikken finner du moduler utviklet av VOXT-teamet. De er gratis for nedlasting. Modulene kan brukes slik de er, eller du kan med enkle grep tilpasse dem til ditt formål og behov.

HMS-arbeid

Alle må bidra til et godt arbeidsmiljø. Men ansvaret kan være noe ulikt avhengig av den rollen du innehar i din virksomhet. Dette produktet er laget for å:
 

🏂 Få felles innsikt og forståelse i hva folk opplever som utfordrende med HMS-arbeid i hverdagen
🏂  Bygge felles eierskap til at "folk som oss gjør ting som har med HMS-arbeid på denne måten"
🏂  Fasilitere endring av adferd, hvor endringen kommer innenfra
🏂 Engasjere folk i å finne løsninger på utfordringene

Sykefraværsoppfølging

Mange ledere opplever det som krevende å følge opp sykefraværet. Det er mange kilder til usikkerhet. Noe av dette handler om hva som er lov og ikke lov. Men mye handler også om mellommenneskelige ting. Og hva en som leder kan gjøre for at ting skal bli bedre og ikke verre.

Denne modulen er laget for enkel og effektiv erfaringsdeling mellom ledere. Den lar ledere løfte utfordringer de opplever knyttet til oppfølging av sykefravær – helt konfidensielt. Slik at grupper av ledere kan dele egne erfaringer og refleksjoner rundt hvordan utfordringene kan håndteres basert på egen erfaringskompetanse.

Hva skjer i VOXT-universet

November har vært en innholdsrik måned for oss i VOXT:

🌟 Innolunsj: Fra naiv idé til faktisk impact

🌟 Podcast: MellomLedere 

🌟 Veien til IT - Vår mentorreise

🌟 Café påfyll

Veien til IT - Vår mentorreise

Da VOXT i høst ble spurt om å bli mentorer i «Veien til IT», takket vi ja. Programmet kobler internasjonale IT-talenter med norsk arbeidsliv, og vi ville gjerne bidra. Nå følger Andreas opp en deltaker gjennom jevnlige samtaler og faglig sparring, en prosess som gir mye tilbake til oss også.

Vi har også fått Valentyna inn som intern. Hun har bachelor i Computer Design og videreutdanning i grafisk design fra Ukraina, og hun har allerede satt tydelige spor hos oss: nye ideer, friske visuelle grep og et lekent blikk vi setter stor pris på.
 

Å åpne dørene våre gir dyktige folk rom til å bruke kompetansen sin i Norge, og kan gjøre overgangen til arbeidslivet litt lettere. Valentyna drømmer om en fast jobb innen design her i Trondheim, og trives allerede kjempegodt i byens kreative og teknologiske miljø.
 

Vi skulle gjerne beholdt henne selv, men kan ikke ansette akkurat nå. Kanskje noen i ditt nettverk er på jakt etter en designer som ser detaljer, tør å utfordre og bringer inn noe helt eget?
 

Les mer om “Veien til IT” her

☕Café påfyll – årets siste samling

Her forleden hadde vi årets siste Café påfyll, et samarbeid mellom Abilator og VOXT 🙌 Stemningen var varm, nysgjerrig og raus, akkurat slik vi håper hver samling skal være.
 

Temaet denne gangen var «Teknologi alene skaper ingen verdi», og Linn Slettum Bjerke Busch tok oss gjennom et tankevekkende innlegg der hun kom inn på den instrumentelle digitaliseringslogikken mange av oss har blitt for vant til. Hun utfordret oss på behovet for en ny type styring – der teknologien kobles til formål, offentlig verdi og ikke minst menneskelighet. 💛
 

Og deltakerne? De hadde mye på hjertet. Diskusjoner ble det, og det vi spesielt bet oss merke i var:
 

✨ Forståelser av strategi: Mange opplever at selve begrepet strategi betyr noe helt forskjellig avhengig av hvem du spør. For noen er innføring av et IT-system «strategi». For andre handler det om retning, prioritering og utvikling av virksomheten. Når felles forståelse mangler, blir det vanskelig å lykkes. Før vi snakker om hva strategi er, kan vi heller ikke snakke om hva strategien skal gjøre.

✨ Gapet mellom strategi og handling: Spesielt i offentlig sektor (men også i privat) er det krevende å omsette strategi til faktisk praksis. Hvilken rolle skal strategien egentlig ha? Er den et levende styringsverktøy, eller et dokument som havner i en skuff? For mange oppleves den fortsatt litt for fjern fra den operative virkeligheten.
 

✨ Toppledelse og utholdenhet: Det går bra – helt til det ikke gjør det lenger. Mange kjenner igjen at man mister forankringen, slutter å etterleve egne prinsipper og først reagerer når det “brenner på dass”. Da er det ofte for sent å hente tilbake sitt eget anker.

✨ Tidens kvaliteter: Vi har blitt flinke til å måle alt – men kanskje har vi glemt kvaliteten i tiden? Ikke alt som teller kan telles, og samtalen minnet oss om nettopp det.
 

Tusen takk til alle som kom, delte, utfordret og lyttet. 🙏 Café Påfyll lever av nysgjerrige mennesker. Gleder oss allerede til neste runde i 2026. 🌟

🎄 Fagløft: Nye krav til psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven har utviklet seg gjennom mange små, og noen større steg. Man kan nesten se det som en kontinuerlig forbedringsprosess på samfunnsnivå. 
1. januar 2026 kommer et stort steg: Skjerpede krav til hvordan virksomheter følger opp det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Men hvorfor skjer dette nå? Og hvordan skal vi møte denne utviklingen på norske arbeidsplasser?
 

📖 Fra 1977 til 2026: Arbeidsmiljøloven i utvikling 

Arbeidsmiljøloven ble innført for snart 50 år siden på bakgrunn av ny kunnskap om det norske arbeidslivet. To historiske kunnskapsgrunnlag fikk særlig stor betydning for arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den i dag. 

For det første; på 1960-tallet ga samarbeidsforsøkene til Emery og Thorsrud nye innsikter i hva som faktisk skjer i arbeidsprosesser, og viste hvor viktig arbeidets innhold og reell innflytelse er. Dette perspektivet satte tydelige spor i lovarbeidet.
For det andre; Jan Erik Karlsen presenterte Norges første store arbeidsmiljøundersøkelse på en LO-konferanse i 1973. Funnene viste at en ny arbeidsmiljølov måtte favne langt mer enn tekniske og fysiske forhold, og bidro til å forme forståelsen av hva et godt arbeidsmiljø krever (se for videre lesning Øyum et.al 2024).

Forskningen viste at et godt arbeidsmiljø ikke bare gagner enkeltmennesker, men styrker produktivitet, konkurransekraft og helse, og gir gevinster for hele samfunnet.
Dette ble et reelt veiskille og la grunnlaget for Arbeidsmiljøloven av 1977. Loven har siden utviklet seg i mange små og større steg. Dette kan nesten ses som en nasjonal variant av kontinuerlig forbedring: tydeligere forventninger, bedre struktur og større bevissthet rundt hvordan vi organiserer og gjennomfører arbeid.
Samtidig har vi fått stadig mer kunnskap. I norsk forskning trekkes de psykososiale og organisatoriske faktorene ofte fram som helt sentrale i forståelsen av arbeidsmiljø. Det handler både om et mer komplekst arbeidsliv og om lovens sterke vekt på medvirkning og involvering. 
 

Og 1. januar 2026 skjer neste steg: kravene til oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet blir enklere å forstå for arbeidsgivere.

🎆Nye krav fra 1. Januar

“Lovverket er tydelig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, men har vært mindre konkret på det psykososiale området. Nå blir det enklere å forstå hva som kreves.”

– Arbeidstilsynet

1. januar 2026 kommer det i arbeidsmiljøloven nye presiseringer som tydelig skjerper kravene til hvordan virksomheter følger opp det psykososiale arbeidsmiljøet. Nå skal arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt ut forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Paragraf 4–2 stiller eksempelvis klare krav til hvordan arbeidssituasjonen skal utformes – fra muligheter for faglig og personlig utvikling til organisering av arbeidet og tilrettelegging ved behov. Endringene i arbeidsmiljølovens paragraf 4-3 tydeliggjør at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også omfatter det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det betyr at disse faktorene kan komme enda tydeligere i sentrum, sammenlignet med de mer tradisjonelle arbeidsmiljørisikoene som fysiske, kjemiske og biologiske forhold. Og forskningen er allerede omfattende: Vi vet mye om hvilke psykososiale og organisatoriske forhold som påvirker helse, trivsel og sykefravær. Likevel vet vi fortsatt mindre om hvordan virksomheter faktisk jobber systematisk med dette i praksis.

🌟Fra plikt til faktisk verdi

Et viktig poeng er likevel at lovverket forteller hva som må gjøres, men ikke hvordan. Det må virksomhetene selv løse.

💡 Som Trine Aasulfsen Tolfsby skriver:

Vi må unngå at endringene reduseres til flere skjemaer. I stedet må vi bygge en kultur for ærlig dialog, inkludering og forebygging.

Gjøres dette riktig, kan det bli et viktig vendepunkt for norske arbeidsplasser – både for trivsel, effektivitet og bunnlinje.

VOXT er en løsning som gjør det mulig å hente ut verdien av involvering og samarbeid, uten å drukne i papirarbeid. VOXT er bygget på systemiske prinsipper og kan hjelpe mellomledere å levere lovkravene uten å kveles av skjemaer. Løsningen gjør det mulig å:

• Involvere og ansvarliggjøre medarbeiderne
• Finne løsninger sammen
• Øke eierskapet til de endringene som må til

Vi merker det på kroppen selv, og vi ser det hos mange av dem vi jobber med. I økt etter økt dukker det samme mønsteret opp: mellomrommene, de som skulle gi kraft og kapasitet, er borte. Erstattet av avbrytelser, nye krav og en rytme som stadig øker tempoet. Og sakte, nesten umerkelig, spises overskuddet til faktisk arbeid, det som skaper verdi.

For mange føles det nesten som om vi har mistet noe grunnleggende: evnen til å prioritere og styre dagen vår. Som om vi sitter bakpå en rumperister i full fart, mens bølgene slår høyere. Du holder deg fast og håper du ikke faller av, og at det er fokus mer enn du faktisk styrer kursen.
Samtidig har vi fått en kultur der «travelt, travelt, syyykt travelt» fungerer som et lite hedersmerke. Et gløtt av tomrom i kalenderen kan til og med gi et stikk av dårlig samvittighet. Som om ro betyr at du ikke er produktiv nok.
Men vi vet jo at det motsatte er sant. Når kalenderen er overfylt, svekkes både produktiviteten, kreativiteten og kvaliteten på lederskapet. Og ikke minst: vår mentale helse.

🤔 Så hva gjør vi da?

Som enkeltperson kan du prøve å rydde, si nei, forenkle og beskytte dine egne mellomrom. Men i en kultur der møtene kommer som tidevannet, er det lett å føle seg alene. Det krever mot, og det er lett å bli oppfattet som «den litt vanskelige».

Seth Godin sier det så presist: «Culture is people like us do things like this.» Kultur endres først når vi sammen bestemmer oss for å gjøre noe annerledes.

Derfor er dialog et så kraftfullt verktøy. Når grupper får utforske sin egen møtekultur, snakke om hva som fungerer og hva som tappes bort, og sammen finne nye spilleregler – da skjer magien.

Møterefleksene endrer seg. Forståelsen for at tomrom ikke er luksus, men kapasitet, vokser. Og det skaper bedre prioriteringer, bedre samarbeid og mer bærekraftige arbeidsdager.

🪄Når folk tar tilbake styringen

Vi er så heldige å jobbe med kunder som bruker VOXT nettopp til dette: å stoppe opp, se på mønstrene sine og skape nye måter å prioritere og samhandle på. Det er sterkt å se hvordan en gruppe mennesker i løpet av én økt kan gå fra å være fragmenterte individer til et team med felles retning og felles forståelse. Og det er nesten magisk å se hva som skjer når folk bestemmer seg for å ta tilbake styringen over hverdagen sin, når tempoet roer seg, fokuset skjerpes, og mellomrommene får verdi igjen.

(Innledningen er inspirert av Erlend Loe; Tatt av kvinnen)

🎄Vi ønsker alle lesere av nyhetsbrevet en fredelig jul og riktig godt nyttår